En økologisk drøm

 

Katta klarte vi da i hvert fall å fore opp!

Kicket jeg får av å luke og den deilige lukta fra jorda har dessverre ført til en ulykksalig mangel på selvinnsikt hos meg, ja, så stor mangel  har det ført til at jeg  ikke hadde vett på å si nei da vi fikk sjansen til å karre til oss en liten bit av vårt fedreland.  Ja, det skulle nesten ingenting til før jeg så for meg katt og kaniner, roser, stein og lykkelige mennesker, brune av sol og slanke som siv, oppfostra på økologisk grøde som de var. Nei, forestillingens kunst er det ingenting i veien med. Da er det verre med de andre egenskapene man trenger for å drive med markens grøde. Men det er ofte i møte med arbeidsoppgavene en finner ut hvem en er. En kan gå der på tunet, nynne litt og klø litt på katta, og tro at en er det rivjernet av et menneske. Helt til en støter på arbeidsoppgavene, og blir gående der å myse bort på dem og lure på hva i all verden det er for noe.  Da kan en fort finne ut at man er lat. I verste fall teoretiker.  Det er da man kan sende en liten bønn: ”Kjære Gud, hjelp meg til å se meg sjøl fra oven, så jeg unngår å gjøre alle disse bommertene."