lørdag 23. mai 2015

Vedkomfyr og nattlige sysler



Hva har de nattlige tumulter med det teknologiske framskrittet å gjøre? Eller, rettere sagt uteblivelsen av de nattlige tumulter? Og med den gamle vedkomfyren vi fant i det gamle bryggerhuset etter forfedrene til min kjære mann? Jo, det kan en jo nesten tenke seg. For vedkomfyren erstatta grua. Grua, som husfrua sto bøyd over og rota i hele dagen for å mette alle munnene. Ja, så bøyd sto hun og så lenge sto hun bøyd at hun nesten ikke orka noe annet.  Og det kan en jo tenke seg hadde store innvirkninger på den stakkars forsmådde gubben, som  ble gående der og langleie seg.  Ja, så store innvirkninger hadde det vel, at han gikk der og studerte på hva han kunne finne på for at kjerringa skulle bli  mer opplagt. At det hadde med  det tunge husarbeidet å gjøre, var han ikke dummere enn at han forsto. Og med grua. Ikke kunne han komme på  hva han kunne gjøre for å hjelpe til på den kinkige situasjonen som hadde oppstått.  

Det var da han fikk se den. 

Vedkomfyren!

Han var rådsnar når det gjaldt, gubben, og fikk tak i en vedkomfyr litt faderlig kjapt.  Inn med den og kjerringa slo hendene sammen og oiet seg. Ja, nå skulle det vel bli saker! Og gubben vred seg i hendene og trudde han forsto hva kjerringa mente.  Og  ut med han for å hogge småved. Tre etter tre falt overende i skauen. Ja, det var ikke grenser for hans tiltakslyst. Ho ho! 

Men nei,  kjerringa snudde den kalde skuldra til og snorka like godt.  Og gubben ble liggende med armene under hodet og fundere på hva han nå skulle finne på. Hva om han satte et skovlhjul i bekken? Gikk det an å magasinere krafta på et vis?

Med tida kom lyset  i pærene, magasinkomfyren oppsto,  ljåen ble erstatta av slåmaskinen, treskemaskinen ble oppfunnet, traktoren, bilen , vaskemaskinen,  støvsugeren, strykejernet,  gravemaskinen,  veiskrapa, bulldoseren, telefonen, mopeden ,motorsykkelen,  scooteren,  radioen, kassettspilleren, ja, til og med  veivalsen oppsto.

Alt  fra ideene til en forsmådd gubbe som lå med armene under  hodet og vansmekta i de små timer.

Vi fikk EDB, mobil, en snerten liten bil til hver,  Tv, fotoapparat, digitalt fotoapparat, video,   busser, lyntog, fly og helikopter.

Til og med vannkoker og eggekoker fikk vi. Hva nå de skulle være godt for. Men  det var nå sånn at ideene ingen ende ville ta for at kjerringa skulle bli mer opplagt og snu seg den rette veien.

 Men, kjerringa var like trøtt, og nå hadde hun fått hodepine  og, av alt sammen.

Så fikk vi raketter, noen  traska rundt på månen, vi fikk likestilling, barnehage, sykehjem,  tjue centimeters  isolasjon i veggene,  demonstrasjoner, Se og Hør, Norge rundt, nettbank og fotformsko. 
 
Så fikk vi Der som ingen skulle tru at nokon kunne bu. Og da kom gubben på at han ville ta kjerringa med seg til Mars. Han tenkte at da må det vel bli sus i serken. Da kunne de starte på ny frisk!

Som sagt, så gjort. Til Mars  med dem.

Etter å ha installert seg der oppe,  i hva vet nå jeg hva de skal installere seg i,  de som drar dit, lente gubben seg over kjerringa og hviska: ” Er du trøtt fremdeles, da, kjerringa mi?”

Så får vi håpe at ikke kjerringa svarte som han gamle Anders gjorde den gangen han var åtti år og venner og familie hadde bestemt at det måtte feires. Utpå kvelden syntes de han så litt trøtt ut, gubben, så de spurte ”Er du trøtt, Anders?”  ”Neeeei, jeg er’nte trøtt” svarte Anders,  ”men jeg er gørr lei!”

For da er det på'an igjen. På Mars.