Uhyret fra høyre

 Den ting er ikke laga, som en ikke kan engasjere seg med.   Fuglebrettet, for eksempel, og de som inntar sine måltider der, blafrende og hutrende gjennom vinterens sno og blåst. Jeg har telt til 21 forskjellige, hvis jeg regner med kråke og skjære. Og det må man jo, skal en få mange.   Det kan gå ganske dramatisk for seg på fuglebrettet om dagen. Særlig hvis en ser på med kikkert. Da kan en sitte der og betrakte alle småfuglene med alle sine flotte farger som svinser rundt og napper litt her og litt der. Og så kommer det plutselig et uhyre inn fra høyre. Det er reint så en skvetter. Og så viser det seg , når en får tatt bort kikkerten, at det bare er ei skjære.

Sånn kan en holde på. 

Og vi må snakke litt hardt til katta, som sitter der i vinduet og sikler: ”Ikke prøv deg,” sier vi, og tenker på all fuglematen vi har vært på Felleskjøpet og hamstra inn, og som skal bidra til å gi oss mye glede og dramatikk i de lange, kalde vinterdagene.

 

Og da kan den stakkars katta bli helt grønn i øynene av misunnelse, og jeg har leka meg litt med Picasa igjen. En får ikke mer moro enn den en lager sjøl.