Bonde i byen - 3

Det rasler

inni krattet

det er meg 

jeg finner ikke

Karl Johan

det er vanskelig

å ruve

i en stor by

meg må du nok

dra lenger ut

på landet med

Snerk

det lå en snerk på

kakaoen min

den var

formet som

et hjerte

var det en

hjertesnerk

eller var det

 et snerkhjerte?

Pipet

Det peip og peip

og det lyste et symbol

på dashbordet i bilen

symbolet for bilbeltet

jeg hadde satt en bærepose med mat

på forsetet ved siden av meg

lyden gjorde meg litt paranoid

tenk om jeg ble tatt

tenk om det ble sendt et signal

 ut i verdensrommet fra bilen min

til en satellitt langt der ute

og så gikk det ned igjen

til ett eller annet sted her nede

for det er jo det det gjør

ofte

og så ville jeg bli stoppa

av politiet

eller barnevernet

eller miljøpartiet

eller presten

eller noen andre

for der kjører det ei kjerring

som ikke har tatt bilbeltet på

og så ville bæreposen

bli arrestert og beslaglagt

 og jeg måtte enten betale den ut

eller handle alt om igjen

men jeg er trassig

jeg gir meg ikke så lett

 jeg visste at pipet ville gi seg til slutt

og jeg ville vinne

 så jeg kjørte bare videre

som om ingenting

skulle ha hendt

og til slutt ga det opp

pipet

men neste gang

jeg skal handle

skal jeg jammen sette i bilbeltet

før jeg setter posen på setet

ha!

der lurte jeg’n

tenker jeg!

Tinnitus post mortem?

Det er så mye tinnitus om dagen. Jeg syns den er overalt. Lurer på om andre kunne høre den hvis de lente seg helt inntil en. Eller kanskje den ikke er der i det hele tatt, når alt kommer til alt. For det er rart dette med lyd. For eksempel, hvis det gikk et steinras i skogen og det ikke var noen der som kunne høre det, hadde det vært en lyd der da? For lyd er jo bare svingninger i lufta, og det må være en reseptor der som svingningene treffer for at de skal bli til det vi kjenner som lyd.

Kanskje verden egentlig er dønn stille?

For noe sprøyt, tenker du kanskje nå. Du kan da fatte og begripe at det er en lyd der. Lyden er jo der for seg sjøl og. For egen regning, kan man si.

Men hva med tinnitusen da, da? Er det og en egen lyd som er der for seg sjøl? Uavhengig av en mottaker, som jo er ørene mine?

Eller hjernen, kanskje?

Nå ble du nok litt mer i tvil.

For da må den jo være der også når «eieren» har rusla og er død og begravet.

Det kunne vært spennende og målt sånt med et dertil egnet instrument. Men hvis den som lyttet etterpå også hadde tinnitus, hadde det ikke vært så greit. Da hadde det vel vært vanskelig å skjelne sin egen og den andres, kanskje.

Du trenger ikke tenke så fælt mye på det.

Det er ikke viktig.

Oktobersnø

Da jeg gikk en tur i dag

i en kald oktobervind

dalte det plutselig ned

et par-tre snøfnugg

foran ansiktet mitt

og jeg kjente hvordan

munnvikene mine

dro seg oppover

mot ørene

i en barnslig glede

skal jeg da aldri

bli voksen

og begynne å

gremme meg over

denne hersens

snøen?

Himmelporten

Det står skrevet: "Alt, hvad I har gjort imot en av mine minste små, har I gjort imot meg."

Jaja, Gud, her om dagen plukka jeg deg opp i en melkekartong og helte salt på deg. Sorry! Det er jammen ikke godt å vite hva en skal gjøre om en vil være med på bekjempelsen og ikke bare overlate alt til naboene. Men jeg håper det teller til min fordel at når katta har sitte og glodd på meg en stund, så stryker jeg den litt over ryggen og sier at den er mammas gullpus, enda jeg er allergisk.

"Dette skal I ikke ete!" står det også.

Nå  har ikke jeg satt meg grundig inn i hva vi ikke skal ete, selv om jeg mistenker svinepelsen, men jeg vet jo at vi eter både det ene og det andre. Elg, ku, okse, svin, kanin, noen, slange, krabbe, skjell, snegler(!), fisk, maur, ja, det er vel nesten ikke den ting vi ikke eter. Og er alle disse også en av hans minste små? Men hva med Peter og båten og garnet da, da? Han gjorde jo et kast som ikke ligna grisen. Og alle lamma de ofra? Og nå har jo noen kommet og sagt at plantene og kan tenke og føle. Hva da, da? Trærne ammer sin små, sier de. De som sier det, altså.

Det måtte være mennesker han mente. Og der er jeg i hvert fall innafor. Eller? Jeg har kjøpt ”Folk er folk”,  ja, opptil flere ganger har jeg kjøpt det, enda nå er de kjeltringer alle sammen, og ikke vet vi hvem som står bak, men de står nå der, og jeg er meg, så da så.

Imens toer jeg mine hender og spiser hva jeg vil og strør salt på flere av de minste små, forsvarsløse, uff, er det virkelig jeg som gjør det?

Kanskje jeg må slutte med det i hvert fall? 

Men åssen skal det gå med markens grøde da, da? Også nå som det har vært tørke og alt, det er jo nesten ingenting igjen av noen verdens ting, i hvert fall ikke plenene. Men de er jo ikke livsnødvendige, så de kan jo bare ligge der og brunes i sola, akkurat som oss. Og vann kan de jo ikke få, så mange restriksjoner som det er om dagen, det er bare så vidt vi rekker å vanne jordbæra før tida vi har fått tildelt er ute, og vi har jo fått tid fra åtte til elleve, og da må vi sitte oppe og vente og.

Så det er ikke så lett for oss. Hvis snilene skal regnes med.

Noen må lage spikrene

La oss ta for oss et byggverk, ja, la oss si en skole. Det skal bygges en ny skole. Hva må gjøres først?

Først må det bestemmes at det skal bygges en ny skole. Det er det politikerne som gjør.    De får saken tilsendt før evt. møte så de kan lese gjennom saken. Og da må noen sende det til dem.

Da har noen allerede vært på ferde og skrevet saken.  På en pc, antagelig. Som noen har designet, noen har programmert programmer inn i,  noen har satt sammen delene på den av materialer som noen andre har framstilt, og som noen har bestilt og noen andre har levert etter at de har vært oppbevart på et lager som noen kan bestille fra, kanskje via telefonen, som noen har designet og programmert programmer inn i, så noen kan bruke den til å bestille en pc fra et lager, som noen har bygget opp av materialer som noen har framstilt et annet sted, og som og har blitt bestilt, kanskje via en pc som noen har designet og kanskje er det et annet slag enn den som først ble bestilt, så den er laget et annet sted enn den første, og telefonen har blitt fraktet til en butikk som har blitt planlagt, designet, beregnet og tegnet, kanskje av en arkitekt, men noen har bestilt materialene som noen har framstilt i flere forskjellige fabrikker fordi det er mange slags materialer som skal til for å bygge en butikk, ja, kanskje et helt handelssenter, og noen har fraktet materialene dit og da må de ha en lastebil som noen har designet, tegnet, beregnet og noen andre har laget på en fabrikk, som har blitt bygget opp av materialer som noen har framstilt et annet sted, og som noen har fraktet dit med lastebilen, og da må noen ha bygget veier først, og da har noen beregnet, tegnet og designet veiene og tunellene som noen andre har sprengt ut og boret fram så noen kan danse i dem en gang før de blir åpnet og kanskje kommer samferdselsministeren og klipper snora, som noen har bundet opp og noen har kjøpt inn og noen har laget av materialer som noen har framstilt på en fabrikk som har blitt satt opp av materialer som…

Og så arkene, da. Som saken blir skrevet ut på, som politikerne skal lese gjennom. Først har noen hugget trær i en skog, noen har kommet og målt hvor mange kubikk de har hugget, noen har kanskje slått inn et merke i hver tømmerstokk før noen kommer og henter tømmeret med en tømmerbil, som noen har designet, beregnet og tegnet og som noen har bygget på en fabrikk, som noen har bestilt materialene til fra flere forskjellige fabrikker fordi det er mange slags materialer som skal til for å bygge en fabrikk, og noen må frakte materialene dit og da må de ha en lastebil som noen har planlagt, designet, beregnet og laget på en fabrikk, hvis det da ikke gikk an å bruke den samme lastebilen vi brukte tidligere, det hadde spart oss for masse arbeid, skjønner vi nå, og enda har vi ikke kommet til fabrikken hvor trærne blir levert og papiret blir  laget som vi får arkene fra, arkene som saken blir skrevet på, og som blir fraktet hjem til politikerne og lagt i postkassene deres, som er laget av materialer som noen andre har framstilt på en fabrikk som er bygget opp av materialer som…

Og enda er det langt fram til  vi kommer til skolen vi skulle bygge, men tenk om ingen laget spikre mer?

Ro, ro til måkeskjær.

I går opplevde vi noe vi aldri har opplevd før. Knut og jeg var ute og fiska makrell. Lufta var varm og god, måkene lå og duppa rundt båten, som seg hør og bør når de øyner en sjanse til å få seg noe lettvinn mat, vi hadde og tatt med litt mat, og kvelden var i det hele tatt helt perfekt. Fisk fikk vi og. 30 makreller i bøtta + den ene som fortellingen her skal handle om. Den skulle få se døden i hvitøyet på flere måter denne fine augustkvelden, stakkar.

Det hadde seg sånn, som det heter, at jeg skulle dra opp en fisk. Jeg hadde reist meg, som jeg pleier i sådanne stunder, og sikkert gaula litt og, og sto og dro inn snøret, som sto stramt nedi vannet og fòr litt hit og dit, som det pleier å gjøre når makrellen biter på.

Akkurat da jeg skulle vippe fisken over rekka, så jeg i øyekroken en bevegelse, og der kom det ei schvæær, frekk måke og nappa fisken til seg, det vil si, den prøvde å nappe den til seg. Men fisken hang jo der. I snøret.

I rein forskrekkels’ og for ikke å få alle krokene i fingrene, slapp jeg hele snøret og ropte ett eller annet til Knut, men han hadde fått napp og sto og dro, han og, så der var det ikke stort hjelp å få, sånn med en gang. Dessuten hadde han fått en krok i fingeren og sto der og blødde som en sil, så han var litt opptatt med sånt småtteri.

Etter ett sekunds betenkning, og etter å ha redda meg sjøl og mine hender, kom jeg jo til å tenke på måka. Tenk om den svelgja hele greiene! Jeg fikk tak i snøret igjen, oppafor krokene denne gangen, og jeg holdt!

Og jeg ropte til måka, på mange språk,  bare sånn i tilfelle, at den skulle slippe.  Men den bare stirret på meg med det ene øyet sitt og holdt, den og, og jeg fikk for alvor se hva et måkeblikk betyr. Dette, vet dere, som møter en når en er på vei ut et sted og har pynta seg og syns en er rimelig ok, og så får en se seg sjøl fra sida i et butikkvindu eller noe sånt.  Da får en lyst til å gå hjem igjen.

 Måka  dro den ene veien og jeg den andre, så snøret sto stramt imellom oss. Den skjønte jo ikke at den var i en livsfarlig situasjon. Men det forsto jeg. Dummere er jeg dog ikke. Så jeg begynte å planlegge dens endelikt. Hvis den svelgja kroken, altså. Jeg klarte bare ikke å se for meg hvordan vi skulle klare å slå i hjel ei svær måke. I hvert fall ikke uten å få mareritt i flere uker etterpå. Og det eneste brukelige våpenet vi hadde i båten, var en liten tollekniv. Hvilket betød at vi måtte jo ganske nære for å få utført vår udåd. Og det hadde nok ikke måka tillatt.

Dramaet fortsatte. Jeg holdt, måka holdt og snøret holdt. Heldigvis.

 Saken fikk en lykkelig utgang, som det og heter, da fisken slapp. Den skjønte vel at den lå relativt tynt an i utgangspunktet, og ville gjøre sitt til å redde situasjonen.

Det neste vi så, var halefinnene dens i gapet på måka, før de også forsvant ned i det store sluket.

Lykkelige satt vi der, i båten, og skjønte at vi alle var reddet, bortsett fra den stakkars fisken, da, men dens liv var jo allerede på vei til å bli over da den var så dum at den beit på den kroken.

Tenker ikke den gjør det mer.

Da vi kom hjem, sa Knut at dette burde vært filma. Men hvis en tenker på at lyden ville kommet med på filmen, er det kanskje like godt at det ikke blei det. Og da er det ikke måka jeg snakker om. Den holdt jo med nebbet, så derfra kom det ikke en lyd.

Og fingeren til Knut? Joda, den kom seg igjen, den og. Etter hvert.

Meningen med livet

Det hadde vært deilig

å vite at en ikke var

 ment til noe annet her i verden

enn å drive rundt

se på humlas naturstridige flukt

i hagen fra blomst til blomst

for å hente nektar til bolet sitt

høre på måkenes klaging over

båtene som ligger på svai

på fjorden og venter på

sine eiere

og på stærungenes kvitring

under taksteinene

når mamma eller pappa

kommer med en feit

mark eller ei flue

iaktta maurens evige

arbeid med å hente

en barnål eller

en mikroskopisk barkbit

hjem til tua

når jeg har tid til alt dette

betyr det vel at jeg ikke er

ment til noe annet her i verden

enn å drive rundt

Ord

Det finnes så mange ord

mange vakre noen stygge

enkelte nøytrale

noen malende et fint landskap

det er så mye som

kan skapes med ord

det slakkeste ordet jeg vet om er

he?

ikke fordi ordet i seg sjøl

er så spesielt

men det er plasseringa av det

for det kommer som regel

etter at jeg har sagt en fin dyp

 og meningsfylt setning

kanskje litt lang til og med

og så har jeg tatt

en stor bit av maten

og sitter der dum

og tygger

og tror jeg skal få

et meningsfylt og dypt svar.

Tandem

Tenk å sykle på en tandemsykkel

og være den som sitter bak

og du ikke vet om

han som sitter foran

har full kontroll

tenk om han bremser

og du tråkker videre

åssen vet du når han skal bremse

og du burde bremse og

må han rope det til deg

eller blir navet ditt løst ut

når han bremser

det blir for mange

usikkerhetsmomenter her

til at jeg vil

sette livet på spill

Dum livsnyter?

Om jeg sitter i sola

eller under parasollen

og leser en bok

og drikker et glass vin

og ser på havet

er jeg en livsnyter

om jeg sitter i sola

eller under parasollen

og leser en bok

og spiser en sjokolade

og ser på havet

er jeg  dum

Gjenvinning

Åssen kan det bli mer

av noe på jorda

når vi ikke får

tilført noe utenfra

det betyr vel at

når vi produserer noe

er det bare stoffer

som skifter form

og når det blir mer av en ting

blir det mindre av noe annet

det er noe som tappes

men tenk om det tar slutt

kanskje vi burde

bruke det om igjen

alt sammen

og ikke bare hive det

som om det ikke

er noe verdt?

Senil, jeg?

Jeg hadde gått og klødd meg bak øret en stund. Og det var ikke fordi jeg lurte på noe, selv om det er det jo stadig. Nei, det var fordi det var noe der, som ikke hadde vært der før, en slags kløende forhøyning som det var plent umulig for meg å få øye på enten jeg snudde speilet sånn eller sånn. Så i en gryende frykt for at det var dette som altså skulle kunne utvikle seg til å bli min bane, bestilte jeg time hos legen.

Etter at legen hadde kikket på uhumskheten med et slags apparat som er til den slags, fikk jeg en diagnose:

Senil vorte.

Uten noen som helst skumle tendenser til å ville ta livet av meg.

Så hvis noen treffer meg i butikken  og jeg står og klør meg bak øret, så er det ikke fordi jeg lurer på hva jeg skal ha til middag, enda det gjør jeg jo og, nei, det er fordi en ørliten del av meg har blitt senil, og da er det jo ikke så rart at jeg ikke husker hva jeg skal ha.

Egget

I dag fikk jeg et egg

som var likt i begge ender

ikke antydning til spiss

hverken her eller der

å vekken ende skulle jeg

kutte i da da

men etter å ha snudd og vendt

på det noen ganger

klarte jeg å ta et valg

så nå er det historie

egget

Stå fram med deg!

Kanskje er du glad

 kanskje er du trist

kanskje er du litt av hvert

og innimellom er du sint og

noen ganger snill

 og alt det der er deg

med dine laster og styrker og mangler 

står du der

med et hår som kanskje er mørkt

 lyst eller rødt eller hvitt 

eller kanskje har du ikke

i det hele tatt

og fordi du ler når du gråter

 gråter du når du ler 

og du er tynn eller tykk

høy eller lav

sosial eller sjenert

er du og noen ganger

begge deler 

går an å være

og du er kanskje flink

og litt dum

og det er mye du ikke kan

men noe

og du må gå ut i verden med alt ditt

og med den du er

du er vakker

vet du det?

Ut av kroppen-opplevelse?

Noen ganger

når du kjører bil

er du plutselig

på et annet sted

enn der du er

etterpå vet du ikke

at du har vært

der du vet

du har vært

for du så det ikke

men du så et

annet sted

da kan det ikke

ha vært

øynene du så med

når du var der

du var

Hvor er majonesen?

Vasker kjøleskapet

og når jeg skal sette tilbake hyllene

lurer jeg på hvilken rille de stod i

skal de stå der eller der

tenk om det blir feil

og jeg ikke får plass til

de høyeste tinga

hverken oppe eller nede

eller midt i

så må jeg kanskje ta alt ut igjen

og enda sitter jeg igjen med

en veldig høy ting til slutt

som det ikke ble plass til

fordi jeg likevel har klart 

å sette hyllene i feil rille

og når jeg endelig er ferdig

kommer det en og spør

om jeg har sett

majonesen

Hvis jeg later som

Hvis jeg later som

om jeg er

ung

vakker

sterk

intelligent

frisk

flink

og alt det andre

jeg har lyst til å være

er det så farlig om jeg

ikke er det da da?

Leire.

Jeg fikk i gave en leirklump

fersk leire

jeg ville forme noe fint

det skulle være helt perfekt

jeg hadde ikke kunnskaper

ei heller styrke

men jeg gjorde så godt jeg kunne

jeg satte mine spor i leira

et barn er som fersk leire

jeg fikk også i gave en leirkrukke

formet av andre

noen hadde satt sine spor i den

med sine kunnskaper

og sin styrke

gjorde de så godt de kunne

jeg ble glad i den

den er ferdigstøpt

jeg må holde den varsomt

en leirkrukke kan knuses