Noe om ord og musikk

Her sitter jeg og prøver å dikte et julebrev. Men det var neimen ikke lett, gitt. Det er så mye annet som kommer på. Eller inn, hvis en skal være helt ærlig. Inn i tankene, altså. Det meste kan sies med ord, skulle jeg skrive og prøve å være poetisk. Men, neida. Kom plutselig på at ord kan ha forskjellig betydning, arm for eksempel. Hvis noen for eksempel skulle finne på å si: ”Kom på min arm!”  Så vet vi hva vi har å gjøre. Men hvis de sier: ”Jeg er så arm!” vet vi noe annet. Og her er det om å gjøre å høre ordentlig etter. Spisse ørene. Der har vi det igjen. Spisse blyanten eller spisse ørene. Forvekslinger må for all del unngås.  Vi vet vel alle hva spisse ører vil si. Det vil si at det er en alv vi har foran oss. Og det ville vel vært litt rart, opplyste som vi er. Igjen, altså. Opplyste. Gata  kan være opplyst, og det kan vi og. Hvis vi ikke bare ligger der under pleddet vårt og slumrer. Som vi som regel gjør på denne tida. Enda vi heller burde stått i både her og der, en uke før  jul som vi jo snart er.

Mye kan også sies med musikk. Josh Groban, for eksempel. Med Silent Night eller Ave Maria eller O' holy night. Da kan en bli aldeles arm. Og hvis han hadde sagt: ” Kom på min arm”  vet jeg hva jeg hadde gjort.  Men det sier han nok ikke. I hvert fall ikke til meg. Og det er jo ikke sikkert han kan norsk engang. Forresten, når en tenker etter, er det stemmen en vil ha. Ikke resten. Selv om det er et pent syn, i hvert fall fra noen vinkler. Men tar du en, må du ta han fra alle vinkler. Det er jo noe alle vet. Så da er det om å gjøre å sette seg på den rette sida innimellom og huske hva en falt for. Og sånn er det nok den andre veien og. En har jo forskjellige vinkler. Den ene er i hvert fall ikke av de beste, har en lagt merke til.

Men det blir ikke mye julebrev det her. Lurer på hva som kommer til å stå i det i år. Fra meg som er høy på B-12. Latteren har tatt meg i minst 14 dager nå, enda jeg burde være litt mer alvorlig og bake litt og sånn.   Men det er visst ikke sånn det funker. Det merker en jo.

Andrea Bocelli er ikke så verst han heller, forresten.  Men han kan nok ikke norsk han heller.