Jeg sitter på en kafe
på et kjøpesenter
det er et nytt og moderne sted
med mange fancy og fine kaker
og du kan få kaffe latte
og varm sjokolade
og litt av hvert
og det er det jeg har kjøpt
en svær kopp med varm sjokolade
fordi jeg
er sjokoman
og jeg synes jeg kan høre
mammas
stemme som sier
kan en ikke få kjøpt
et støkke brød lenger
med ost nei det kan en ikke
og jeg sitter der med kakaoen min
og ser på folka
de går fram
og tilbake
med
bæreposene sine
og der går det ei med
en stor bærepose fra Dressmann
hun har sikkert kjøpt klær
til mannen
sin til jul tenker jeg
og jeg ser
ei eldre dame
som er forferdelig skjeløyd
på det ene
øyet
hun har brun kåpe
og jeg blir
sittende og lure på
om hun er født sånn
eller om
det har kommet til
en skade etter hvert
og hvorfor går det ikke an
å operere
det tenker jeg
en kan jo så mangt
nå for tida
og der kommer det tre gutter
alle med grå hettejakker
og den ene
har hetta over hodet
og jeg merker at jeg ikke liker
at noen går med hettene over hodet
som om de
ikke vil bli sett
og jeg
tenker at da kan det være
at han har
tenkt å rane noen
kanskje meg
men jeg
merker at jeg lar han
forsøke å rane mannen
som sitter ved nabobordet
og scroller på mobilen
sin
for det er det man gjør
når man er
aleine på kafe
scroller på mobilen
og jeg lar
gutten med hetta
peke på mannen med en pistol
og jeg merker at jeg reiser meg opp
og går bort til han
og ber han ta bort den pistolen
og han blir så forfjamset
at han
senker den og jeg tar den
for han har
ikke tenkt å bruke den
og så
begynner han å gråte
der rett foran meg
og jeg åpner pistolen
og tar ut
ammunisjonen
enda jeg ikke vet
hvordan jeg
skal åpne en pistol
i det hele tatt
og jeg gir den til vekteren
som har
kommet til
og som også bare er en ung gutt
og jeg merker at jeg tenker
at de kjenner hverandre
fra skolen
og jeg lar
den ene
være en mobber
og den andre et mobbeoffer
og nå får han hevnen sin vekteren
eller er
det omvendt
det er ikke godt å si
men så tar han av seg hetta gutten
og da ser jeg
at de er så unge alle sammen
og de har
barnslige uskyldige ansikter
og de setter seg ned
og har kommet fra skolen antagelig
og er bare innom før de går hjem
og ingen
blir forsøkt
ranet i det hele tatt
og jeg ser
ei ung jente
som går forbi
bærende på
noen poser hun og
hun har på
seg
ei grå ytterjakke i ull med belte
og lang hestehale
og hun er av de flinke på skolen
og hun
baker pepperkaker
hjemme hos mamma
med noen venninner
og hun går
på sykepleieskolen eller noe
og jeg lager henne til usminket
enda jeg bare ser henne bakfra
eller kanskje bare
med sånn sminke som ikke synes
og jeg lar det komme
en gjøgler utpå torget
ved siden av meg
han har
antagelig
stylter på
innsiden av
den rød og
sortstripede buksa
og han har knallrød jakke
med
gullknapper
og en morsom sort og rød
hatt på hodet
som jeg er redd skal falle av
når han sjonglerer
med de tre ballene i lufta
men ikke så redd som jeg er
for at han
skal falle av styltene
og ramle ned i hodet
på den
tilårskomne
mannen med
krykkene
som sitter
ved
det ene bordet der ute
og jeg lar han falle
og jeg flyr
ut til den gamle
og hjelper han opp igjen
og spør om han trenger hjelp
og han sier nei og takk
og jeg går tilbake til bordet mitt
hvor mobilen
og veska mi ligger
og jeg ser at
mannen ved nabobordet
han med mobilen
han har sittet
og passet på veska mi
og vi møter blikkene til hverandre
og blir
nesten litt kjente
men da
kommer det en annen inn
og han spør
om han kan slå seg ned
ved mitt
bord
og
plutselig ser jeg
at det ikke er noen andre
ledige bord i lokalet
og jeg sier selvfølgelig
ja bare
sett deg
og jeg ser at han er nydelig
med et
maskulint ansikt
og snille fine øyne
og der sitter jeg plutselig
med en tom
kopp og
jeg reiser meg og går ut
og da jeg kommer ut
laver det
ned store snøfiller
og jeg merker at jeg står
utenfor ei
hytte i skogen
og henter
ved
og jeg har på meg
en hjemmestrikket
setesdalsgenser
i en nydelig
blåfarge og hvitt
og med samme farge og mønster
på vottene
og nedenfor
hytta står det
tre rådyr
og gnager
på noen
kvister
og i neket
jeg har hengt opp
sitter det to dompaper
en hann og en hunn
og jeg går
inn med veden
og det spraker i peisen
da jeg tenner opp
og jeg lurer på om jeg skal la
han komme
han med de snille øynene
og det
maskuline ansiktet
jo hvorfor
ikke tenker jeg
og så lar jeg han komme
og der sitter jeg
med enda en
kopp
med varm
sjokolade
fordi jeg er sjokoman
men jeg er slank og fin likevel
og så kommer han
men så løser han seg opp
som om han bare er en drøm
og jeg
sitter i bilen
og kjører hjemover på glatta
og på den
smale veien
etter hovedveien
møter jeg
en kjempebil
som tar nesten hele veien
men jeg kommer meg forbi
og jeg lar oss nesten kollidere
så han må ut i grøfta
og jeg merker
at jeg stopper
og løper bort og spør
hvordan det gikk med han
og det gikk bra sier han
og han er en helt vanlig mann
og bare
opptatt av
å få ringt
etter hjelp
for å dytte
opp en trailer fra grøfta
det kan
ikke jeg
og jeg setter meg i bilen
og kjører
hjem
og da ser jeg baklysene
på
traileren langt bak meg
for han
har ikke innbilt seg
at han
kjørte utenfor veien
i det hele tatt
det er det bare jeg
som jeg har gjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommenter gjerne!