Så har en da vært noe framoverlent igjen. Ikke fordi
en har vært til jobbintervju eller sånne forferdeligheter. Nei, det var fordi det er
en bukkel på matta som ligger utafor Felleskjøpet. En som ikke syns så godt.
Men, ikke nok med at en fòr inn gjennom døra med en knekk i ryggen som kunne gjort Ruud-guttene rangen stridig, nei, en hadde jo også vært hos legen og fått på seg
en blodtrykksmåler som skulle sitte på i fireogtjue timer. Så akkurat idet jeg lente
meg på den karusellgreia du må gjennom for å komme helt inn, peip det på armen
og måleren blåste seg opp.
Hva nå? Skulle jeg stå stille mens den målte, eller
skulle jeg gå innover i butikken?
Løsninga ga seg sjøl da det kom inn ei dame bak meg
som ikke ville kommet så veldig mye lenger hvis jeg ikke hadde flytta meg. Glo
på meg gjorde hun og, som om det var noe i veien med meg. Noe psykisk noe, sikkert.
Så jeg tusla innover mens det strammet mer og mer
rundt armen. Jeg ble engstelig for at apparatet skulle bli sprengt, og det var
ikke vanskelig å kalkulere seg til at man ville bli satt på aller høyeste dose
blodtrykksmedisin. Hvis det i det hele tatt fantes så høye doser.
Lurer du på dommen? Blodtrykket var ikke så verst. Da
var det verre med Kongsbergknekken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommenter gjerne!