onsdag 28. oktober 2020

Frihetstrang

 

Det er denne forbaskede frihetstrangen.

Det er den som får meg til å bli helt gal hvis jeg blir bundet av noe, enten det er foreninger eller mennesker, avtaler eller bare en rutine som å gå en tur hver dag, som jeg jo har bestemt meg for sjøl, men likevel, altså.

Det var det første jeg gjorde hver gang det kom en ny kalender. Da satte jeg meg til å markere alle de dagene jeg skulle ha fri. Eller på høsten, da skolen begynte igjen.  Alle ferier, månedslover og planleggingsdager ble behørig markert.  Det første var potetferien, eller kanskje var det en månedslov der inniblant, ofte på en mandag. Så var det juleferien, med kakebakst, rim og kanskje snø, smult og hjemmebrygga øl. Vinterferien kom en stund etter, med kanskje en månedslov til eller en deilig planleggingsdag. Ski og kjelker, snø og ullvotter med danglinger på, som ble tørka over ovnen i stua for å kunne brukes dagen etter, da det var snø igjen. Aldri tur til hverken alper eller syden, bare late morgener og all denne deilige snøen.

Påskeferien kom med drypp fra taket, appelsiner og sol, ofte. Ikke noe syden eller hytteturer da heller, bare skiturer på råtten snø eller blåveis i lia. Den duften av blåveis! Og sjokolade i solveggen. Og venninner i småsko og strikkhopp på bare flekker og den siste snøen i sammenmåkte hauger, av med votter, skjerf og luer, og kanskje bare gå i den siste strikkegenseren som mamma hadde strikka. Mange dager i mai, med den første som den første, Kristi himmelfart og 17. mai, selv om den også bar litt preg av noe en måtte, men likevel. Den første isen. Så pinse og til slutt sommerferie, ja, det var nesten som om vi ikke rakk noen skole innimellom og det fortsatte da jeg begynte å jobbe.

Fram med kalenderen den første arbeidsdagen etter nyttår for å markere alle fridager.  På’n igjen med påske, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfart, pinse og jul.  For ikke å snakke om sommerferien, som en trodde skulle bli så lang, like lang som den var før, men som gikk så fort, så fort.

I fjerde klasse hadde vi fri hver torsdag og i femte hver mandag, og jeg husker det fremdeles.

Det er denne forbaskede frihetstrangen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne!