tirsdag 26. juni 2018

Meningen med livet


Det hadde vært deilig

å vite at en ikke var

 ment til noe annet her i verden

enn å drive rundt

se på humlas naturstridige flukt

i hagen fra blomst til blomst

for å hente nektar til bolet sitt

høre på måkenes klaging over

båtene som ligger på svai

på fjorden og venter på

sine eiere

og på stærungenes kvitring

under taksteinene

når mamma eller pappa

kommer med en feit

mark eller ei flue

iaktta maurens evige

arbeid med å hente

en barnål eller

en mikroskopisk barkbit

hjem til tua

når jeg har tid til alt dette

betyr det vel at jeg ikke er

ment til noe annet her i verden

enn å drive rundt

torsdag 21. juni 2018

Ord


Det finnes så mange ord

mange vakre noen stygge

enkelte nøytrale

noen malende et fint landskap

det er så mye som

kan skapes med ord

det slakkeste ordet jeg vet om er

he?

ikke fordi ordet i seg sjøl

er så spesielt

men det er plasseringa av det

for det kommer som regel

etter at jeg har sagt en fin dyp

 og meningsfylt setning

kanskje litt lang til og med

og så har jeg tatt

en stor bit av maten

og sitter der dum

og tygger

og tror jeg skal få

et meningsfylt og dypt svar.

torsdag 14. juni 2018

Tandem


Tenk å sykle på en tandemsykkel

og være den som sitter bak

og du ikke vet om

han som sitter foran

har full kontroll

tenk om han bremser

og du tråkker videre

åssen vet du når han skal bremse

og du burde bremse og

må han rope det til deg

eller blir navet ditt løst ut

når han bremser

det blir for mange

usikkerhetsmomenter her

til at jeg vil

sette livet på spill

fredag 25. mai 2018

Dum livsnyter?


Om jeg sitter i sola

eller under parasollen

og leser en bok

og drikker et glass vin

og ser på havet

er jeg en livsnyter

om jeg sitter i sola

eller under parasollen

og leser en bok

og spiser en sjokolade

og ser på havet

er jeg  dum

fredag 11. mai 2018

Gjenvinning


Åssen kan det bli mer

av noe på jorda

når vi ikke får

tilført noe utenfra

det betyr vel at

når vi produserer noe

er det bare stoffer

som skifter form

og når det blir mer av en ting

blir det mindre av noe annet

det er noe som tappes

men tenk om det tar slutt

kanskje vi burde

bruke det om igjen

alt sammen

og ikke bare hive det

som om det ikke

er noe verdt?



onsdag 9. mai 2018

Poteter i lange baner... enda en gang


Det var enda i min nokså grønne ungdom, at mamma og jeg hadde satt oss fore at vi skulle leke bønder og sette noen poteter.

Som tenkt, så gjort. Vi i gang, mamma med grev og jeg med bøtter fulle av settepoteter, som var henta fram fra potetbingen i jordkjelleren på huset.

Den med den lave døra.

Det var så vi måtte brette oss tredobbelt for å komme inn, men når vi hadde kommet inn, var det et trinn ned, så, hvis en var tilstrekkelig lita, kunne en rette seg opp, i den grad det var mulig å rette seg opp etter ei hard økt med grevet på åkeren, og stå nesten rett.  Det er til å undre seg over hvorfor de ikke gravde seg litt ned foran og lagde det trinnet på utsida av kjellerdøra, i stedet for på innsida, men de tenkte vel ikke sånn den gangen. Og kanskje var kjerringa lita og bøyd i utgangspunktet, så det ikke var så farlig.

Mamma la, som nevnt, beslag på grevet. Om det var fordi hun syntes det var moro, eller om jeg ikke nøt den helt fulle tillit til å prøve meg, vites ikke. Hun hakka og grov, og så spurte hun om jeg kunne gå på låven og hente gjødsla, som sto i en sekk der.

Jeg av gårde med trillebåra, fant en sekk som jeg tittet nedi, og avgjorde at det måtte være fullgjødsla, og enda så grønn jeg var på mange felt,  syntes nok til og med jeg at gjødsla så litt underlig ut til gjødsel å være, med sine tynne, flate, taggete flak. Men, som jeg har for vane å tenke når jeg ser noe jeg ikke har sett før: ”De finner jo på så mye rart nå for tida.”

Dette var før min konvertering til økologisk tenking, så jeg bar den tunge sekken ut til trillebåra, satte den oppi, og frakta den ned til åkeren, som mamma nå hadde flerfoldige fine furer i, klare til å ta i mot både poteter og gjødsel.

Det ble min oppgave, mens hun tok seg en pust i bakken. Jeg satte potetene ned i furene og gjødsla til gagns, og mamma kom med grevet sitt og dro jorda godt over igjen.

Vi hadde snudd hver vår bøtte som vi satt på, mens vi beundra den fine åkeren vår, som lå der så svart og vakker og med løfter om en god avling. Nå kunne vi gå vinteren trygt i møte!

Da kom det et menneske mot oss, listende så stilt, som han har for vane. Han er ikke noe støyende menneske, akkurat,  pappa.

Vi kikket smilende opp på han, fornøyde med vårt verk, og selv om han nok ante en sammenheng, spurte han, like rolig som alltid:

”Har dere sett veisaltet mitt?”

Og potetene? De blei ugurskelig schvære og flotte det året. Ja, så fine poteter er ikke sett i manns minne.

Veien, derimot, sier historien ingenting om.

Senil, jeg?


Jeg hadde gått og klødd meg bak øret en stund. Og det var ikke fordi jeg lurte på noe, selv om det er det jo stadig. Nei, det var fordi det var noe der, som ikke hadde vært der før, en slags kløende forhøyning som det var plent umulig for meg å få øye på enten jeg snudde speilet sånn eller sånn. Så i en gryende frykt for at det var dette som altså skulle kunne utvikle seg til å bli min bane, bestilte jeg time hos legen.

Etter at legen hadde kikket på uhumskheten med et slags apparat som er til den slags, fikk jeg en diagnose:

Senil vorte.

Uten noen som helst skumle tendenser til å ville ta livet av meg.

Så hvis noen treffer meg i butikken  og jeg står og klør meg bak øret, så er det ikke fordi jeg lurer på hva jeg skal ha til middag, enda det gjør jeg jo og, nei, det er fordi en ørliten del av meg har blitt senil, og da er det jo ikke så rart at jeg ikke husker hva jeg skal ha.

Egget


I dag fikk jeg et egg

som var likt i begge ender

ikke antydning til spiss

hverken her eller der

å vekken ende skulle jeg

kutte i da da

men etter å ha snudd og vendt

på det noen ganger

klarte jeg å ta et valg

så nå er det historie

egget

torsdag 26. april 2018

Stå fram med deg!


Kanskje er du glad
 kanskje er du trist
kanskje er du litt av hvert
og innimellom er du sint og
noen ganger snill
 og alt det der er deg
med dine laster og styrker og mangler 
står du der
med et hår som kanskje er mørkt
 lyst eller rødt eller hvitt 
eller kanskje har du ikke
i det hele tatt
og fordi du ler når du gråter
 gråter du når du ler 
og du er tynn eller tykk
høy eller lav
sosial eller sjenert
er du og noen ganger
begge deler 
går an å være
og du er kanskje flink
og litt dum
og det er mye du ikke kan
men noe
og du må gå ut i verden med alt ditt
og med den du er
du er vakker
vet du det?

tirsdag 10. april 2018

Ut av kroppen-opplevelse?


Noen ganger

når du kjører bil

er du plutselig

på et annet sted

enn der du er

etterpå vet du ikke

at du har vært

der du vet

du har vært

for du så det ikke

men du så et

annet sted

da kan det ikke

ha vært

øynene du så med

når du var der

du var